1

Wave Image

Innhold

    Publisert: 04.12.24 | ESG

    CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?

    Innhold

      Bærekraftsrapportering har fått en ny dimensjon med innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og de tilhørende European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Samtidig introduseres et nytt konsept, dobbel vesentlighet, som utvider tradisjonelle analyser til også å inkludere eksterne faktorer som påvirker samfunn og miljø. Disse endringene setter krav til hvordan virksomheter rapporterer, og hvilke juridiske forpliktelser de må oppfylle – både i Norge og EU.

      I denne bloggen forklarer vi hva CSRD og ESRS innebærer, hvordan dobbel vesentlighet skiller seg fra tradisjonelle analyser, og hvilke konkrete tiltak din virksomhet bør vurdere for å møte kravene. Vi ser også nærmere på hvordan regelverket gjelder i Norge, hvem det påvirker, og når ulike typer selskaper må oppfylle de nye kravene.

      Vil du heller høre denne bloggen enn å lese selv?
      Hør den på Spotify!

       

      Hva er CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet?

      CSRD - Corporate Sustainability Reporting Directive
      ESRS - European Sustainability Reporting Standards

      Satt i kontekst er CSRD selve reguleringen, der EU-systemet har som mål å systematisere og forbedre bærekraftsrapportering. Det er viktig å merke seg at standardene er definert som ESRS.

      Med andre ord er direktivet CSRD, men selve rapporten(e) følger standardene i ESRS.
      For de som tidligere har rapportert på bærekraft eller miljø, er begrepet "dobbel vesentlighet" nytt. Dette innebærer en utvidelse fra en tradisjonell vesentlighetsanalyse til en dobbel vesentlighetsanalyse i ESRS-kontekst.

      En vesentlighetsanalyse er en analyse av virksomhetens egen drift, hvor faktorer som påvirker miljøet, egen strategi, risikoer og muligheter for forbedring vurderes. Analysen ser også på hvordan disse faktorene påvirker virksomhetens forretningsmodell i et langsiktig perspektiv. Dette er selvsagt en forenklet forklaring.

      I en dobbel vesentlighetsanalyse inkluderes både interne og eksterne faktorer. Dette betyr at du i tillegg til interne vurderinger (vesentlighet) også må rapportere på eksterne forhold. Dette innebærer å kartlegge og redegjøre for miljømessige, sosiale og styringsrelaterte (ESG) spørsmål som anses relevante. Eksempler på eksterne forhold kan være mangfold, menneskerettigheter, personvern, klimaendringer, og lignende.

       

      Bakgrunnen for begrepene CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet

      CSRD ble opprettet i et oppdrag om å standardisere europeiske reguleringer for bærekraftsrapportering. Målet er å øke transparensen rundt bærekraft og sosiale forhold (ESG) gjennom standardisert, pålitelig og sammenlignbar informasjon.

      Under CSRD ble ESRS etablert som standarder for rapportering.
      Rapporteringen deles opp i fire hovedkategorier:

      1. Generelle vilkår – Overordnede krav og åpenhet rundt bærekraft.
      2. Miljømessige forhold (ESRS E1-E5) – Omfatter klimarelaterte spørsmål.
      3. Sosiale forhold (ESRS S1-S4) – Fokus på arbeidskraft og verdikjeden.
      4. Styringsmessige forhold (ESRS G1) – Tar for seg styring og ledelse.

      Det er viktig å holde seg oppdatert på om man selv, eller ens leverandører, påvirkes av disse kravene. Merk også at dette er juridiske krav, og rapportene vil bli revidert som en del av fremtidige revisjoner. Eksempelvis vil klimaregnskapet (ESRS E1) bli gjennomgått av revisor, og det anbefales en strategisk tilnærming til implementering av nødvendige verktøy.

       

      Hva gjelder i Norge?

      I Norge ble loven vedtatt gjennom Lovendring 80 den 5. juni 2024, som endret regnskapsloven.
      De nye kravene omfatter blant annet:

      -> Risikovurderinger
      -> Aktsomhet
      -> Retningslinjer
      -> Ledelsens rolle
      -> Aktiviteter og bærekraftsmål
      -> Strategi
      -> Forretningsmodell

      Rapporten skal være tydelig og tilgjengelig i elektronisk format, samt revideres av en tredjepartsrevisor for verifisering. Indirekte påvirkning kan også forekomme, for eksempel når nøkkelkunder krever klimainformasjon fra sine leverandører. Dette understreker viktigheten av å forstå verdikjeden og vurdere egen risiko.

       

      Hvordan skal ulike målgrupper forholde seg til dette?

      Rapporteringskravene gjelder for ulike målgrupper i ulike faser:

      Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025):
      Gjelder for børsnoterte selskaper, banker, forsikringsselskaper og kredittselskaper som på selskap eller konsernnivå har
      - 500 ansatte eller
      - Salgsinntekter på minst 580 MNOK eller
      - Balanse på minst 290 MNOK

      Fra regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026):
      Gjelder for store selskap eller konsern som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:
      - Minst 250 ansatte
      - Salgsinntekter på minst 580 MNOK
      - Balanse på minst 290 MNOK

      Fra regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027):
      Gjelder for små- og mellomstore børsnoterte foretak som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:
      - Minst 10 ansatte
      - Salgsinntekter på minst 10 MNOK
      - Balanse på minst 5 MNOK
      Merknad: Disse kan utsette rapportering til 2028.

      Fra regnskapsåret 2028 (rapportering i 2029):
      Gjelder for visse foretak utenfor EØS som er børsnoterte i EØS og omsetter for minst 150 millioner Euro.

       

      Hva må du gjøre?

      Det anbefales sterkt å starte tidlig, selv om du ikke direkte påvirkes av kravene. For de som blir påvirket, bør første steg være å kontakte sin revisor for en vurdering av hva som kreves og når de bør starte. Selv indirekte kan det være fordelaktig å etablere rutiner for rapportering, spesielt hvis du har leverandører, kunder eller interessenter som stiller krav.

      Det viktigste er å sørge for at informasjonen som rapporteres er sporbar og etterprøvbar.
      Start i det små, men begynn nå!

      Vi har også laget en guide som forklarer forkortelser, akronymer og begrep innen klima- og miljørapportering ->

       

      ABONNER PÅ ØKONOMBLOGGEN

      Relaterte artikler

      CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?

      ESG 6 min

      CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?

      Vi forklarer hva CSRD og ESRS innebærer og hvordan dobbel vesentlighet skiller seg fra tradisjonelle analyser. Hvem...

      Klimarapportering direkte i din ERP-løsning

      Visma Net BI Business NXT ESG ERP 7 min

      Klimarapportering direkte i din ERP-løsning

      3 hovedutfordringer økonomiavdelinger møter i hverdagen og tips til hvordan de kan løse dem for å bli mer effektive,...

      Hva er ESG-rapportering?

      BI ESG Strategi og Ledelse 4 min

      Hva er ESG-rapportering?

      ESG-rapportering fokuserer på hvordan en organisasjon håndterer sine miljømessige, sosiale og styringsmessige...

      Toggle Icon Author Avatar

      Kontakt
      skribenten

      Close

      Kontakt Håkon Norderhaug Staff