CSRD, ESG, GHG og bærekraftsrapportering

Guiden som forklarer forkortelser, akronymer og begrep
innen klima- og miljørapportering

ESG-rapportering og bærekraftsrapportering bringer med seg en rekke komplekse begreper, forkortelser, akronymer og tekniske termer.

Denne guiden gir deg en enkel forklaring på begreper som CSRD, ESG, Scope 1, 2 og 3 utslipp og andre sentrale begreper, slik at du kan navigere i dette komplekse feltet med større kompetanse og kontroll.

Innhold og forklaringer

ESG
ESG-rapportering
Bærekraftsrapportering
CSRD
ESRS
VSME
ESRS VSME
Klimarapportering
Miljørapportering

GHG-protokollen
Scope 1, 2 og 3 utslipp
GHG utslippsregnskap
Karbonregnskap
LCA - livssyklusanalyse
Vesentlighetsanalyse
Dobbelvesentlighet
Finansiell vesentlighet
Innvirkningsvesentlighet
Åpenhetsloven

ESG

E - Environmental (miljø)

S - Social (sosiale forhold)

G - Governance (styringsmessige forhold)

Begrepet er i sin rene form et akronym for de engelske ordene, environmental, social og governance, som på norsk oversettes til miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold.

Begrepet blir ofte brukt i rapporteringssammenheng,
hvor det refereres til akronymet som en metode for å evaluere
og offentliggjøre organisasjonenes prestasjoner rundt akronymets tre emner.

Les mer om ESG ->

ESG-rapportering

ESG-rapportering fokuserer på hvordan en organisasjon håndterer sine miljømessige utfordringer, hvordan den interagerer med sine ansatte, leverandører, kunder og det bredere samfunnet, samt dens selskapsstyring, inkludert ledelse, revisjoner, internkontroll og aksjonærrettigheter.
Denne formen for rapportering tilbyr en helhetlig vurdering av en bedrifts bærekraftighet og sosiale ansvar.

Miljøpåvirkning

Miljøaspektet av ESG fokuserer på en bedrifts innvirkning på naturen.

Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, karbonutslipp, avfallshåndtering, vannbruk og hvordan selskapet bidrar til å bekjempe klimaendringer.

Sosiale forhold

Det sosiale elementet tar for seg hvordan et selskap behandler menneskene det påvirker.

Dette kan inkludere arbeidsforhold, inkludering og mangfold, samfunnsengasjement og hvordan selskapet sikrer at det har positive sosiale påvirkninger.

Styringsmessig

Governance-delen vurderer kvaliteten på et selskaps ledelse og administrative praksiser.

Dette omfatter ledelsesstrukturer, lønnspraksiser, internkontroller og aksjonærrettigheter.

Les mer om ESG-rapportering ->

Bærekraftsrapporting

Bærekraftsrapportering er en helhetlig utredning av miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold.
I tillegg er det en utredning av bedriftens mål, og hva
slags aktiviterer de gjør for og oppnå de gitte målene.

Les mer om bærekraftsrapporteirng ->

Bærekraftsrapportering er en måte å dokumentere og kommunisere hvordan virksomheten eller organisasjonen påvirker miljøet, samfunnet og økonomien gjennom sin virksomhet.
Dette kan være alt fra klimagassutslipp og avfallshåndtering til menneskerettigheter og arbeidsforhold.

CSRD

C - Corporate

S - Sustainability

R - Reporting

D - Directive

CSRD er en ny EU-regulering som trådte i kraft 1. januar 2024. I første omgang vil CSRD påvirke rundt 49,000 selskaper i EU. Dette inkluderer:

Selskaper som allerede er underlagt NFRD (Non-Financial Reporting Directive), som må begynne å rapportere fra regnskapsåret 2024.
Store selskaper som oppfyller minst to av følgende kriterier: nettoomsetning på 472 millioner eller mer, balanse på 250 millioner eller mer, og 250 eller flere ansatte.
Børsnoterte små og mellomstore bedrifter (SMB), med unntak av mikroforetak.
Ikke-EU selskaper med EU-baserte datterselskaper eller verdipapirer på EU-regulerte markeder, som har en nettoomsetning på over 1,77 milliarder innenfor EU.

ESRS

E - European

S - Sustainability

R - Reporting

S - Standard

ESRS er de detaljerte rapporteringsstandardene som selskaper må følge for å overholde CSRD.

Denne standarden er i dag er delt opp i ESG kategorier.

VSME

V - Voluntary

S - Standard for Small and

M - Medium sized

E - Enterprises

Denne standarden er utviklet for små og mellomstore bedrifter som ikke er børsnoterte og derfor ikke er pålagt å følge de obligatoriske rapporteringskravene under CSRD.

ESRS VSME

ESRS VSME gir en forenklet og proporsjonal tilnærming til bærekraftsrapportering, som tar hensyn til de mindre ressursene og kapasiteten til små og mellomstore bedrifter.

Dette gjør det lettere for disse bedriftene å møte ESG-krav fra banker, investorer og andre interessenter, selv om de ikke er juridisk forpliktet til å rapportere.

Klimarapportering

Klimarapportering innebærer at selskaper og organisasjoner offentliggjør informasjon om sine klimagassutslipp, strategier for å redusere utslippene og tiltak for å tilpasse seg klimaendringene.

Dette inkluderer ofte kvantifisering av utslippene i henhold til
GHG-protokollen (Scope 1, 2 og 3), samt informasjon om klimarisiko og mål for reduksjon av utslipp.

Les om klimarapportering direkte i ditt ERP-system ->

Les om klimarapportering i Visma Net ->
Les om klimarapportering i Business NXT ->

Miljørapportering

En mindre versjon av klimarapportering, men med et fokus på klimaautslipp.

GHG -protokollen

G - Green

H - House

G - Gas emission

GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en global standard for å måle og rapportere klimagassutslipp.

Scope 1, 2 og 3 utslipp

Scope 1

Direkte utslipp

Dette er direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av organisasjonen, som forbrenning av drivstoff i egne kjøretøy eller utslipp fra produksjonsprosesser.

Scope 2

Indirekte utslipp fra energi

Dette er indirekte utslipp som kommer fra produksjon av elektrisitet, varme eller kjøling som organisasjonen kjøper og bruker.

Scope 3

Andre indirekte utslipp

Dette er alle andre indirekte utslipp som skjer i verdikjeden til organisasjonen, både oppstrøms og nedstrøms. Eksempler inkluderer utslipp fra innkjøpte varer og tjenester, avfallshåndtering, transport og bruk av solgte produkter.

Beregning av utslipp

For Scope 1- og 2 utslipp gjøres aktivitetsbaserte beregninger om mulig. Denne tilnærmingen innebærer å kombinere fysiske forbruksdata (som kWh, liter eller tilbakelagte kilometer) med en utslippsfaktor for å estimere klimagassutslippene knyttet til aktiviteten. Hvis aktivitetsdata ikke er tilgjengelig benyttes forbruksbasert beregning.

For Scope 3-utslipp brukes forbruksbaserte beregninger. Dette innebærer å kombinere mengden penger brukt på en spesifikk konto med en forbruksbasert utslippsfaktor.

GHG utslippsregnskap

GHG utslippsregnskap inkluderer alle typer klimagasser, som metan (CH4), lystgass (N2O), og fluorholdige gasser, og konverterer dem til CO2-ekvivalenter for å forenkle rapporteringen.

Karbonregnskap og GHG-regnskap hjelper organisasjoner med å forstå sine klimaavtrykk og sette mål for å redusere utslippene.

Disse regnskapene er delt inn i tre kategorier:

Scope 1

Direkte utslipp fra kilder som eies eller kontrolleres av organisasjonen, som produksjonsprosesser og kjøretøy.

Scope 2

Indirekte utslipp fra kjøpt energi,
som elektrisitet, varme og kjøling.

Scope 3

Andre indirekte utslipp som oppstår
i verdikjeden, inkludert leverandørkjeden og avfallshåndtering.

Karbonregnskap

Karbonregnskap og GHG (Greenhouse Gas) utslippsregnskap er metoder for å måle og spore mengden klimagasser som en organisasjon slipper ut. Karbonregnskap fokuserer på å kvantifisere utslipp av karbondioksid (CO2), som er den mest vanlige klimagassen.

LCA - livssyklusanalyse

L - Life

C - Cycle

A - Assessment

Livssyklusanalyse (LCA - Life Cycle Assessment) er en metode for å vurdere miljøpåvirkningen av et produkt, en prosess eller en tjeneste gjennom hele livssyklusen, fra råmaterialeutvinning til avhending.
Dette inkluderer alle stadier som produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering.

Relevansen av livssyklusanalyse ligger i dens evne til å identifisere og kvantifisere miljøpåvirkninger, noe som hjelper organisasjoner med å ta informerte beslutninger for å redusere deres miljøavtrykk.

Vesentlighetsanalyse

Vesentlighetsanalyse er en prosess som brukes til å identifisere og prioritere de mest betydningsfulle miljømessige, sosiale og styringsmessige (ESG) temaene for en organisasjon. Dette hjelper bedrifter med å fokusere på de områdene som har størst innvirkning på deres virksomhet og interessenter.

Dobbelvesentlighet

Dobbelvesentlighet utvider dette konseptet ved å vurdere to perspektiver:

Finansiell vesentlighet

Ser på hvordan ESG-temaer kan påvirke selskapets økonomiske ytelse og posisjon. Dette er et “utenfra og inn”-perspektiv som fokuserer på risikoer og muligheter som kan påvirke selskapets finansielle resultater.

Innvirkningsvesentlighet

Ser på hvordan selskapets aktiviteter påvirker miljøet og samfunnet. Dette er et “innenfra og ut”-perspektiv som fokuserer på de faktiske eller potensielle innvirkningene selskapet har på sine omgivelser.

Forskjellen mellom dobbelvesesentlighet og vesentlighetsanalyse

Forskjellen mellom de to ligger i fokusområdet. Finansiell vesentlighet handler om selskapets økonomiske helse, mens innvirkningsvesentlighet handler om selskapets påvirkning på verden rundt seg

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven er en norsk lov som trådte i kraft 1. juli 2022. Den har som mål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.

Loven pålegger større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre informasjon om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Klimarapportering i Visma Net og Business NXT

Med klimarapportering direkte i din ERP-løsning blir det enkelt å overvåke og evaluere bedriftens klimaavtrykk. Løsningen omgjør ERP-data til klimadata automatisk og du får en detaljert innsikt i deres ulike utslipp. Resultatene presenteres i et oversiktlig dashboard som gir en klar fremstilling av virksomhetens klimastatus.
Les mer om klimarapportering i Visma Net og Business NXT!

Visma Net

Business NXT

Les mer om ESG og bærekraft i Økonombloggen

CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?

ESG 6 min

CSRD, ESG, GHG og bærekraftsrapportering

Guiden som forklarer forkortelser, akronymer og begrepinnen klima- og miljørapportering

ESG-rapportering og bærekraftsrapportering bringer med seg en rekke komplekse begreper, forkortelser, akronymer og tekniske termer.

Denne guiden gir deg en enkel forklaring på begreper som CSRD, ESG, Scope 1, 2 og 3 utslipp og andre sentrale begreper, slik at du kan navigere i dette komplekse feltet med større kompetanse og kontroll.

Innhold og forklaringer

ESG

E - Environmental (miljø)

S - Social (sosiale forhold)

G - Governance (styringsmessige forhold)

ESG-rapportering

Miljøpåvirkning

Sosiale forhold

Styringsmessig

Bærekraftsrapporting

CSRD

C - Corporate

S - Sustainability

R - Reporting

D - Directive

ESRS

E - European

S - Sustainability

R - Reporting

S - Standard

VSME

V - Voluntary

S - Standard for Small and

M - Medium sized

E - Enterprises

ESRS VSME

Klimarapportering

Miljørapportering

GHG -protokollen

G - Green

H - House

G - Gas emission

Scope 1, 2 og 3 utslipp

Scope 1

Direkte utslipp

Scope 2

Indirekte utslipp fra energi

Scope 3

Andre indirekte utslipp

Beregning av utslipp

GHG utslippsregnskap

Scope 1

Scope 2

Scope 3

Karbonregnskap

LCA - livssyklusanalyse

L - Life

C - Cycle

A - Assessment

Vesentlighetsanalyse

Dobbelvesentlighet

Finansiell vesentlighet

Innvirkningsvesentlighet

Forskjellen mellom dobbelvesesentlighet og vesentlighetsanalyse

Åpenhetsloven

Klimarapportering i Visma Net og Business NXT

Les mer om ESG og bærekraft i Økonombloggen

CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?

Klimarapportering direkte i din ERP-løsning

Hva er ESG-rapportering?

Noe mer du lurer på innen tema? Håkon tar gjerne en prat med deg!

Guiden som forklarer forkortelser, akronymer og begrep
innen klima- og miljørapportering