
Innhold
Endringer i regnskapsloven og tips til årsoppgjøret 2024
Innhold
Kan ditt selskap få enklere rapportering av årsregnskap for 2024? Dette vil være tilfelle for mange selskaper etter de nye endringene i regnskapsloven. Regnskapsloven deler selskaper inn i størrelseskategorier basert på salgsinntekter, balansesum og antall ansatte. Fra regnskapsåret 2024 er grenseverdiene økt for de ulike kategoriene, og det er også innført en ny størrelseskategori; mikroforetak.
I dette blogginnlegget har Lars-Erik Nordby fra økonomiavdelingen hos oss forklart hva de nye grenseverdiene betyr for de ulike kategoriene, hvilke selskap som på grunn av dette kan få enklere rapporteringskrav, og hvilke regler som gjelder for de ulike kategorier av både foretak og konsern.
Til slutt gir han også et tips til eiendomsselskaper som pusser opp sine eiendommer om hva de bør vurdere å gjøre i årsoppgjøret.
Lars-Erik er siviløkonom og statsautorisert revisor fra NHH og jobbet 11 år i PwC før han startet i Exsitec i høst.
God lesning!
Vil du heller høre denne bloggen enn å lese selv?
Hør den på Spotify!
Økte størrelsesgrenser i regnskapsloven, hva betyr det for årsregnskapet for 2024?
Regnskapsloven kategoriserer selskapers størrelse basert på salgsinntekter, balansesum og antall ansatte. Fra regnskapsåret 2024 er grenseverdiene økt for de ulike kategoriene, og det er innført en ny størrelseskategori for mikroforetak. Nedenfor vises en tabell med de nye grenseverdiene for hver kategori. I dette innlegget vil vi fokusere på det som treffer et stort antall selskaper og det er de økte grensene for kategorien små foretak.
Størrelse (2 av 3 kriterier oppfylt) |
Balansesum | Salgsinntekt | Antall årsverk |
Mikroforetak | Under 5MNOK | Under 10MNOK | Under 10 |
Små foretak | 5-84MNOK | 10-168MNOK | 10-50 |
Mellomstore foretak | 84-290MNOK | 168-580MNOK | 50-250 |
Store foretak | Over 290MNOK | Over 580MNOK | Over 250 |
For å defineres i en størrelseskategori må selskapet være innenfor grensene for to av de tre grenseverdiene; balansesum, salgsinntekt og antall årsverk. Som eksempel vil selskap som har 90MNOK i balansesum, 150MNOK i salgsinntekt og 40 årsverk kategoriseres som små foretak. Regnskapsloven definerer mellomstore foretak indirekte som “regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak”.
Fra regnskapsåret 2024 vil flere selskaper klassifiseres som små foretak på grunn av økte grenseverdier. Selskaper som tidligere ble regnet som mellomstore foretak, men som nå klassifiseres som små foretak etter de nye reglene, slipper å utarbeide årsberetning og kontantstrømoppstilling og vil ha færre krav til noter. Før utarbeidelsen av årsregnskapet for 2024 kan det derfor være verdt å undersøke om ditt selskap kan dra nytte av forenklet rapportering.
Et selskap vil først regnes i ny størrelseskategori når selskapet to år på rad er under eller over grenseverdiene for en kategori. Når du skal sjekke om selskapet skal regnes etter ny størrelseskategori skal de nye grensene legges til grunn også bakover i tid.
Eksempel 1 - vurdering av størrelse og regelsett som kan benyttes for regnskapsåret 2024:
2022: 60MNOK balansesum, 150MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = små foretak
2023: 60MNOK balansesum, 160MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = små foretak
2024: 60MNOK balansesum, 180MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = mellomstort foretak
I eksempel 1 blir 2024 det første regnskapsåret selskapet er et mellomstort foretak. I årsregnskapet for 2024 kan selskapet likevel følge regler for små foretak, siden selskapet må være over de nye grensene for små foretak to år på rad før selskapet må følge kravene for mellomstore foretak.
Eksempel 2 - et selskap som går ned i størrelseskategori i regnskapsåret 2024:
2022: 60MNOK balansesum, 180MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = mellomstort foretak
2023: 60MNOK balansesum, 160MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = små foretak
2024: 60MNOK balansesum, 160MNOK salgsinntekt, 100 ansatte = små foretak
I eksempel 2 har selskapet oppfylt vilkårene for å regnes som små foretak to år på rad og kan følge reglene for små foretak i årsregnskapet 2024. Dette selskapet har etter de gamle grenseverdiene vært pålagt å følge kravene for mellomstore foretak og kan nå få forenklet rapportering ved å følge regler for små foretak.
Konsern og nye størrelsesgrenser
Mellomstore konsern har krav om å utarbeide konsernregnskap. Tidligere mellomstore konsern som blir regnet som små konsern etter de nye reglene kan velge å unnlate å lage konsernregnskap. Små konsern regnes som konsern med konsoliderte tall etter grensene for små foretak. Merk at det kan benyttes høyere grenseverdier for balansesum og salgsinntekter om en velger å beregne størrelsen etter tall som ikke er konsolidert. Små konsern kan også være konsern med summerte selskapstall uten elimineringer under grensene for små foretak tillagt 20%. Grenseverdier for små konsern som beregnes på tall som ikke er konsolidert tilsvarer altså grenseverdier for små foretak ganget med 1,2. Se tabellen nedenfor for grenseverdier for små konsern.
Størrelse (2 av 3 kriterier oppfylt) |
Balansesum | Salgsinntekt | Antall årsverk |
Små konsern konsolidert | Under 84MNOK | Under 168MNOK | Under 50 |
Små konsern uten konsolidering | Under 100,8MNOK | Under 201,6MNOK | Under 50 |
Grenseverdier i åpenhetsloven uendret
Størrelse (2 av 3 kriterier oppfylt) |
Balansesum | Salgsinntekt | Antall årsverk |
Åpenhetsloven (fortsatt lik de gamle grenser for små foretak) | Under 35MNOK | Under 70MNOK | Under 50 |
Merk for øvrig at det ikke er endring i størrelsesgrensene i åpenhetsloven, som tidligere sammenfalt med grenseverdiene for små foretak i regnskapsloven. Som en påminnelse har vi derfor lagt til en rad i tabellen over med de gamle grensene for små foretak, siden de fortsatt gjelder i åpenhetsloven. Det betyr at selskap som er over to av tre av de gamle grenseverdiene for små foretak fortsatt må rapportere etter åpenhetsloven.
Krav om bærekraftsrapportering i regnskapsloven
For de største noterte selskapene gjelder krav om bærekraftsrapportering allerede fra og med regnskapsåret 2024. På Økonombloggen har vi nylig delt et eget innlegg om bærekraftsrapportering og hvilke selskaper det vil gjelde for fremover. Se innlegget om dette her: CSRD, ESRS og dobbel vesentlighet – Hvordan forholde seg til dette?
Tips til vurderinger i årsoppgjør for eiendomsselskaper
Tilfeller hvor utgifter til oppussing kan kostnadsføres skattemessig og balanseføres regnskapsmessig
Har ditt eiendomsselskap store utgifter til oppussing i løpet av året? Har dere vurdert om utgiftene kan trekkes fra i skatteplikt inntekt i oppussingsåret og samtidig balanseføres regnskapsmessig?
I noen tilfeller kan utgifter til oppussing klassifiseres som vedlikehold skattemessig og kan da kostnadsføres direkte i oppussingsåret i skatteregnskapet (skattemeldingen). Samtidig kan korrekt behandling etter regnskapsreglene være balanseføring og avskrivning av utgiftene over levetiden til bygningsdelene. I noen tilfeller er det altså anledning til å trekke fra utgifter i skattepliktig inntekt i oppussingsåret og samtidig legge utgiftene i balansen i finansregnskapet og avskrive over levetiden regnskapsmessig.
I eiendomsselskaper er det tidvis store utgifter til vedlikehold og oppussing av eiendommer. Typiske tilfeller er at eiendomsselskaper kjøper eldre bygg og gjør oppussing til dagens standard. I praksis blir slik oppussing i regnskapene ofte behandlet likt regnskapsmessig og skattemessig, selv om forskjeller i regnskapsreglene og skattereglene tilsier ulik behandling. Typisk blir store oppussingsutgifter til gamle bygg aktivert både regnskapsmessig og skattemessig. Skattereglene åpner derimot for at oppussing som vedlikeholder byggets standard kan regnes som skattemessig vedlikehold og kan kostnadsføres skattemessig i sin helhet i oppussingsåret.
Merk at det er en viktig forskjell mellom regnskapsreglene og skattereglene for driftsmidler som er kjøpt brukt. Regnskapsreglene tar utgangspunkt i driftsmidlets stand da det var nytt for selskapet.
I Skatte-ABC er det presisert at standard på eiendelen som ny er utgangspunkt for det skattemessige skillet mellom vedlikehold og påkostning.
Eksempel oppussing av eldre bygg og vurdering av skattemessig klassifisering
For å forenkle eksempelet inndeler vi byggstandard i tre nivåer: lav, middels og høy standard.
Et kontorbygg ble oppført med en middels standard på oppføringstidspunktet i år 1994. 30 år senere, i løpet av 2024, blir bygget kjøpt av selskap A. Selskap A gjør så en full oppussing av bygget. Oppussingen gjøres til middels standard etter standard i 2024. Ettersom oppussingen setter bygget tilbake til middels standard er det ikke gjort noen standardheving. Utgifter til å vedlikeholde middels standard vil kunne klassifiseres som skattemessig vedlikehold. Dette gir vesentlig tidligere fradrag i skattepliktig inntekt sammenlignet med skattemessig avskrivning av aktiverte utgifter på kontorbygg som har 2% avskrivningssats pr år, eller hotellbygg og andre bygg som har 4% avskrivningssats pr år.
Vi kan se nærmere på effekten på skattepliktig inntekt i oppussingsåret med et talleksempel.
Selskap A har 10MNOK i utgifter i 2024 til oppussing av kontorbygget for å vedlikeholde opprinnelig standard. Selskapet har skattepliktig overskudd på 10MNOK før oppussingstiltakene og kostnadsfører deretter utgiftene på 10MNOK i skatteregnskapet. Betalbar skatt blir da 2,156MNOK lavere i oppussingsåret enn om utgiftene aktiveres og avskrives skattemessig med 2% pr år. Oppsummert kan vi se forskjell mellom direkte kostnadsføring i skatteregnskapet og aktivering med skattemessig avskrivning i tabellen under:
Behandling av utgifter til oppussing i skatteregnskapet 2024: effekt av ulik klassifisering skattemessig |
Skattemessig kostnadsføring | Skattemessig aktivering og 2% årlig avskrivning |
Skattepliktig overskudd før oppussing | 10 000 000 | 10 000 000 |
Behandling av utgifter til oppussing | -10 000 000 | -200 000 |
Skattepliktig resultat | 0 | 9 800 000 |
Betalbar skatt 22% av skattepliktig resultat | 0 | 2 156 000 |
Nedenfor kan vi se hvordan årsregnskapet ser ut om skattemessig kostnadsføring legges til grunn og balanseføring av utgiftene gjøres i årsregnskapet. Vi antar at oppussingen er ferdigstilt 31.12.24 og at regnskapsmessig avskrivning starter fra januar 2025:
Balanseføring av utgifter til oppussing i årsregnskapet 2024 og skattemessig kostnadsføring |
Regnskapsført i årsregnskapet 2024 |
Regnskapsmessig overskudd før oppussing | 10 000 000 |
Regnskapsmessig balanseført påkostning | 10 000 000 |
Regnskapsmessig resultat | 10 000 000 |
Betalbar skatt 22% av skattepliktig resultat | 0 |
Ved skattemessig avskrivning med 2% av saldogrunnlag årlig, som i dette eksempelet er kr 200 000 i avskrivning i år 1, tar det mange år før en får fradrag i skattepliktig inntekt på hele utgiften på 10MNOK. I årsregnskapet 2024 forblir resultatet i eksempelet her på 10MNOK med regnskapsmessig balanseføring av utgifter til oppussing, samtidig med at det skattemessige resultatet er kr 0. Eksempelet viser at skattemessig klassifisering av utgifter til oppussing kan ha stor effekt på skattepliktig inntekt i oppussingsåret, sammenlignet med saldoavskrivning over mange år. For de selskaper som har store utgifter til oppussing kan det derfor være verdt å undersøke og vurdere om noen av utgiftene kan klassifiseres som skattemessig vedlikehold.
Kilder:
Regnskapsloven §1-5
Skatte-ABC
Årsregnskapet i teori og praksis 2023
Relaterte artikler

BI OneStop Reporting 2 min
5 grunner til å automatisere likviditetsprognosen
Vi ser på hvordan nøkkeltall gir innsikt, driver handling, og støtter små og mellomstore bedrifter i å navigere gjennom...

BI 8 min
Hvordan en CFO kan bruke nøkkeltall til å møte utfordringer i 2025
Vi ser på hvordan nøkkeltall gir innsikt, driver handling, og støtter små og mellomstore bedrifter i å navigere gjennom...

Regnskap 12 min
Endringer i regnskapsloven og tips til årsoppgjøret 2024
Endringer i regnskapsloven fra 2024 gir flere selskaper enklere rapporteringskrav. Lær hvordan de nye grenseverdiene...